En disiplin som forener kunst og velvære-forskning

Selfica er et område for empirisk forskning og ble introdusert i Damanhur gjennom Falco Tarassacos studier og eksperimenter som han utførte sammen med andre i samfunnet. Selfica-disiplinen gjør det mulig å fokusere og målrette vitale og intelligente energier til å utføre ulike funksjoner som har å gjøre med velvære, persepsjonsutvidelse og med personlig utvikling.
Selfica-strukturene er basert på spiralen som form, og de består av metaller, mineraler, farger og spesielt blekk som alt sammen fungerer som ledere av intelligente energier. Disse “grense-kreftene” kan utgjøre en forbindelse mellom vår materielle verden og ulike nivåer for eksistensen, som setter oss i stand til å inngå i et synergisk forhold med dem alle. Selfica er en gammel teknologi, og ble brukt i den egyptiske, etruskiske, keltiske og minoiske sivilisasjonen. Legender tilsier at den også ble brukt i det mytiske Atlantis.
Spesielle energier for uvanlige eksperimenter

Samtidsvitenskapen har bevist at til grunn for materien ligger ikke noe materielt, men en samhandling mellom energier som er i resonans med hverandre. På kvantenivå består ikke atomer av fysiske partikler, men av energivirvler som står i et forhold til hverandre. Så alt i universet eksisterer innenfor et sammenvevd felt av energi. I tillegg er det slik at ethvert levende vesen og enhver materiell gjenstand i universet utstråler og mottar energi; slik står de uopphørlig i et forhold til alle andre og alt annet.
Energiene som er tilstede i self´ene, er “grense-energier" som kan leve på tvers av ulike dimensjoner. Å bygge en selfisk struktur er som å skaffe self´en en kropp den kan bruke. Self´ens intelligens er den særlige energien som styrer den fysiske delen av strukturen. Samhandlingen mellom self´ene og mennesker er alltid opphav til gjensidig nytte. Slik kan self´ene ses som spesialister på symbiose. Self´ene velger ut de betingelsene som er nyttige for fysisk liv eller for utviklingen av det personlige menneskelige potensialet. De forbinder seg med våre energifelt gjennom “mikrolinjene” eller energilinjer i kroppen. Self´ens intelligente energi velger ut, harmoniserer og forstørrer de nyttigste energifrekvensene i henhold til den funksjonen den ble bygget for.
Til gjengjeld får selfica-intelligensen en interessant erfaring gjennom å få delta i en tid-rom-sektor som kjennetegnes av et annet forhold mellom lover sammenlignet med der de kommer fra. Den største selfiske strukturen på jorden finnes i Menneskehetens templer, det store underjordiske kunstverket bygget av damanhurianere.
Å stå i forhold til en self åpner for nye sanse-erfaringer

Selfica er et område hvor det hele tiden eksperimenteres. År med research har resultert i de basisformene som nå blir skapt og solgt i Sel Et-laboratoriet i Damanhur. Andre unike selfica-strukturer med ulike grader av kompleksitet og funksjonalitet blir brukt til eksperimentering på mange områder så som velferd, utvidelse av persepsjonen, personlig utvikling og kontakt med bevisste vesener fra andre dimensjoner.
Mange self´er er til personlig bruk - særlig de som kan brukes som smykker - fordi de går i resonans med den energifrekvensen som er spesifikk for personen som bærer dem; og følgelig kan de ikke være effektive for andre personer. Self´ene stiller seg vanligvis inn på brukeren i løpet av en halvtime, bare ved at personen har den på seg på riktig måte. I noen tilfeller må self´en forbindes med brukeren ved hjelp av dennes navn og fødselsdato.
Ettersom self´en tilpasser seg energifeltet til personen som tar den i bruk, vil den ved jevnlig bruk endre form over tid. Dersom den viser et “spor” av brukerens energifelt, er dette et tegn på at den virker godt.
Et annet damanhuriansk forskningsområde knyttet til selfica er “selfisk maleri”. Med denne kunstformen blir intelligente energier formidlet gjennom to-dimensjonale former basert på symboler og farger. Metaller blir ofte brukt i “klassisk” selfica; disse blir oversatt til farger, og de vanligvis tre dimensjonene blir redusert til to som del av den prosessen.
En bemerkelsesverdig samling av selfiske malerier vises i en fast utstilling på Niatel kunstgalleri på Damanhur Crea. Maleriene forblir aktive ved lys og ved oppmerksomhet fra betrakterne. Fargene, formene og symbolene er levende og i stadig endring. De sender ut signaler og informasjon til omgivelsene og til betrakteren. Tolkningsnøkkelen til disse bildene finnes ved å kombinere bildenes form og tittel på en presis måte. Titlene beriker bildet med en poesi som berører både hjertet, sinnet og sjelen dypt.