Skape bærekraft

Respekt for livet i hverdagens gjøremål

Historikk

En metode for å forene etikk, solidaritet, arbeid og fortjeneste

Damanhur har investert i bærekraft siden tidlig på 1980-tallet. På den tiden eksisterte det ikke noe sentralisert system for innsamling av resirkulerbare materialer, men damanhurianerne praktiserte resirkulering av alt mulig og unngikk å forurense jorda med plast og andre giftstoffer.
På den tiden brukte vi brennbart avfall i eksperimentelle forbrenningsovner og til oppvarming av vann, og den første solvarme-konsentratoren ble konstruert ved hjelp av en gammel, ubrukt parabol-antenne. Disse tidlige eksperimentene skulle vise seg svært nyttige i årene som fulgte, etter hvert som damanhurianere kastet seg inn i arbeidet med konstruksjon av fornybare energisystemer og grønn bygging.
I 1985 og 1986 fant "Olio Caldo"-eksperimentet sted. Alle Damanhurs innbyggere deltok på omgang i løpet av ett år, og levde i grupper på fem om gangen fullstendig selvforsynt i en fjellhytte. De spiste kun det de selv produserte på økologisk vis, eller byttet til seg. De forflyttet seg til fots eller på sykkel, kledde seg i klær laget av hjemmevevede stoffer, brukte håndlagde sko og produserte elektrisitet nok til et par lyspærer med en pedaldrevet generator.
Olio Caldo har siden blitt navnet på Damanhurs omfattende prosjekt for å bli selvforsynt med mat, boliger og produkter i naturlighetens ånd, og med vektlegging av miljøvennlige ressurser.
Et annet prosjekt fra den samme epoken, "Lavoriamo per la primavera" (direkte oversatt, "Vi arbeider for våren") brakte med seg mange små håndverks-virksomheter, med sikte på å skape produksjonskjeder som kunne støtte hverandre. Den nåværende damanhurianske økonomiske modellen, som forener bærekraft, arbeidsmoral og fortjeneste, er inspirert av de samme ideene - selv om Damanhurs størrelse og antallet mennesker som bruker tjenestene, har økt betraktelig i løpet av disse 40 årene.